Vevring og Førdefjorden Miljøgruppe

Vevring i dag...

Vevring etter ....

Breiflabbøye

[apr 2008]
[]De viktigste råstoffene for fremstilling av titan og titanforbindelser er mineralene ilmenitt (FeTiO3) og rutil (TiO2).[]
Mens ilmenittkonsentrat fortrinnsvis blir brukt til fremstilling av rent titandioksid (TiO2), blir rutil brukt til fremstilling av titanmetall.[]
Titania A/S [] er en av verdens største ilmenitt-forekomster med reserver på 300-350 millioner tonn og en gehalt i råmalmen på ca. 18 % TiO2.[]
http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/skriv.php?e=Ti

[jan 2008][s. 21]
"… Det er ikke kjent at det skal være utført registreringer av biologisk mangfold verken på land, i ferskvann eller i sjøen utenfor. Kunnskapen om området mht naturverdier er derfor mangelfullt…."
http://www.vevring.no/images/Planprogram.doc

[jan 2008]
[]... I Norge finnes titan i mineralene ilmenitt og rutil. Muligheter for å finne nye drivbare forekomster i Norge er store. Bedriften DuPont har de senere år drevet med utvikling av Engebøfjellet rutilforekomst. Den fortsatte utviklingen av denne betydelige rutilressursen er imidlertid ikke avklart.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/regpubl/otprp/19981999/Otprp-nr-35-1998-99-/3.html?id=159648

[jan 2008]
Forekomst Engebøfjellet
[] Det er erkjent i fagmiljøet at Engebøfjellet representerer en av de viktigste mineralressurser i Norge. Forekomsttypen er imidlertid "ny" i den forstand at intet selskap i verden har erfaring i drift på rutil fra eklogittbergarter, og videreutviklingen av Engebøfjellet anses å være forbundet med relativt høg risiko. En annen viktig faktor er at drift på rutil fra Engebøfjellet vil gjøre det nødvendig å deponere store mengder avgangsmasser enten på land eller i Førdefjorden. Deponeringsproblematikken er en ytterligere usikkerhetsfaktor som bidrar til at industriselskaper er nølende til å investere i videreutvikling av Engebøfjellforekomsten.[]
http://aps.ngu.no/pls/oradb/imiobj.k_forekomstliste?f_kommunenr=1433&p_sprak=N

[jan 2008]
Titanmalm til flere formål
Engebøfjellet, på nordsiden av Førdefjorden i Sogn og Fjordane, består av en 2,5 km lang eklogittkropp…[] Ressursen er nøye kartlagt. NGU har vært sterkt engasjert i dette arbeidet både når det gjelder geofysiske målinger og geologisk feltarbeid. Det er bl.a. boret 50 hull og tatt mer enn 11.000 overflateprøver…
- Ved hjelp av 15.000 m med borekjerner er det anslått at fjellet inneholder 3-400 millioner tonn med rutilmalm. Det gjennomsnittlige innholdet av rutil (TiO2) er 4 %, …[]
Nå har mineralselskapet Nordic Mining ASA overtatt ni forskjellige utmål på Engebøfjellets rutilforekomst. [] For å sikre interessene sine inne i Førdefjorden, har selskapet også tatt ut ti mutingsområder i feltet som er kalt Steinkrossen...[]
http://www.geoportalen.no/nyheter/ny_norsk_m/

Forekomst Naustdal sentrum
[]... I de undersøkelser som ble utført av rutil/eklogitt-forekomster i Sunnfjord på 1990-tallet ble ikke Naustdalsforekomsten vurdert som interessant p.g.a. den nærheten til Naustdal sentrum, lakseelva Nausta, samt den betydelige bebyggelsen på selve forekomsten. Geologisk sett er forekomsten svært lik Engebøfjellet, og den geologiske beskrivelsen av Engebøfjellet (jfr. rapporter om Engebøfjellet) vil i stor grad også gjelde for Naustdalsforekomsten. Forekomstens areal er omtrent som for Engebøfjellet. Når en tar hensyn til at den gravimetriske tolkningen av Naustdalsforekomsten viser en betydelig mengde eklogitt mot dypet, kan en anse forekomsten som "betydelig" og vil sannsynligvis inneholde godt over 100 millioner tonn med eklogitt som inneholder minst 3% rutil.[]
http://aps.ngu.no/pls/oradb/imiobj.k_forekomstliste?f_kommunenr=1433&p_sprak=N

Forekomst Steinkrossen
[] NGU gjennomførte derfor i 1998 regionale gravimetriske målinger (tyngdemålinger) (Elvebakk m.fl. 1999) som ble videreført med nye målinger i 1999 (Dalsegg m.fl. 1999). Dette resulterte i påvisning av en rekke tyngdeanomalier som anses å skyldes eklogittbergarter på dypet. Noen av disse anomaliene er klart relatert til utgående forekomster av rutilførende eklogitt, mens andre ikke kan relateres til kjente eklogittforekomster. Den mest interessante av disse anomalier ligger i området Steinkrossen-Vindkjegla 700 m.o.h. 3-4 km vest for Naustdal sentrum og 3 km nord for Holmeset ved Førdefjorden. Den gravimetriske tolkningen viser at anomalien representerer et tungt bergartslegeme av betydelig størrelse og som sannsynligvis strekker seg helt ned til havnivå. Anomalikilden stikker opp i overflaten i form av eklogitt med varierende rutilinnhold fra 1-2% til 5 %. En kan med rimelig god grunn anslå at minst 1/3 av denne eklogitten er av malmkvalitet, d.v.s. inneholder minst 3 % rutil.[]
http://aps.ngu.no/pls/oradb/imiobj.k_forekomstliste?f_kommunenr=1433&p_sprak=N

[2007]
132 kV kraftleidning Lutelandet - Grov med avgr. Vevring…
Bygging av denne kraftlina gjennomførast i god tid før produksjonen i Engebøfjellet skal oppstartast. Med den informasjon vi har fått til no må ein rekna med at kraftlina må stå ferdig i 2012. Det er også noko uklart om ein treng 2-sidig krafttilførsel eller om det er nok med 1-sidig …[]
Her frå tenkjer ein seg at leidningstraseen vert lagt bak Heia,
gjenom Bjørndalane, Rossdalen , bak Kyrkjehaugane og fram mot Engebødalen. På grunneigarmøte i Vevring den 15. mai vart det reist tankar om å føra fram leidninga som jordkabel...[]
Selskapet Nordic Mining AS disponerer nå rettane til
mineralutvinning i Engebøfjellet like aust for Vevring i Naustdal kommune. Selskapet har signalisert at dei årleg treng over 300 GWh til utvinning og prosessanlegg. Med maksimal brukstid utgjer dette 30 - 40 MW…[]
http://www.nve.no/admin/FileArchive/309/200704218_1.pdf

[15.7.2007]
Helen Bjørnøy: "… Eit tenkeleg problem for villaksen knytt til uttak av mineralførekomsten i Engebøfjellet er utslepp av steinstøv med meir i overflata. Det må under alle høve setjast strenge krav til slike utslepp, og eg kan difor stadfeste at Førdefjorden som nasjonal laksefjord ikkje vil legge hinder i vegen for uttak av rutilførekomsten i Engebøfjellet, bygging av naudsynt hamneanlegg og tilgang på fjorddeponi."
http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/Dokument/Andre-dokument/Brev/Brev-til-Stortinget/2007/Svar-pa-sporsmal-nr-835-om-vern-av-Forde.html?id=461967